Mirkina
Tekst: Tomas Drefvelin


Sol i horisonten
holder våpenet mot himmelen og fyrer av
da tar jeg med meg
det jeg
aldri ellers tar med meg på tur uten selv å falle fra

Egg og flesk og bønner
og en flaske filosof i et enmannstelt
det gir meg mere
mere
mye mer enn alle skutte blink i et skytefelt

Mirikina
natta kan vi lede gjennom mørket
med din femte hånd

Alt hva trær kan likne på
når stjernene slår rot i en våkenatt
det sier alt det
alt det
alt det solas frasemakeri aldri noengang får sagt

En flaske harmoni
legger ulvene i myra ned på venteglass
da får jeg tid til
tid til
tid til å få samla meg til morgendagens vante trass

Mirikina
natta kan vi lede gjennom mørket
med din femte hånd

Sol i horisonten
holder våpenet mot himmelen og fyrer av