Hyl
Tekst: Tomas Drefvelin


Der i skjæret av en flakkende flamme
sitter du og kjæler med en siste drink
du er ute men jeg er framme
og du hører et hyl

Du holder deg for ørene og synger nå
ingen fest uten masken på
ingen lar seg skremme av et smil i lyset
men før eller siden må du ut og gå
og du hører et hyl

Halve dyret raser av sult
og halve dyret gråter i smug
når du hører et hyl

Jeg stuper ut i mørket og skyter over marken
glir gjennom vegger og kryper over tak
ligger under bakken og gjemmer meg i parken
leter i vinden etter støtte for min sak
flokken er urolig, den merker jeg er nær
en gammel ulv i nye klær
som elsker å spre litt skrekkblandet fryd
jeg kommer uten varsel og forsvinner uten lyd
og synderne søker sine hellige steder
for å kvitte seg med dårlig samvittighet
greit for meg, vi har alle våre gleder
jeg vet de som tror tror de er de som vet
så anger er kun for de religiøse
jeg vil alltid fråtse men aldri sløse
det er meningsløst og det er hele poenget
du kan stoppe en stund for å nyte og menge
men det varer aldri lenge før du hører et hyl

Halve dyret raser av sult
og halve dyret gråter i smug
når du hører et hyl

Det skal du ha du er flink til å løpe
nå får jeg gleden av å ta deg igjen
ikke dårlig, vi får trimmen på kjøpet
men ingen har bruk for en skambitt venn
eller et lik i lasten
og alle de som  hadde deg på hurtigtasten
og skrøt av hvor flinke de var til å lytte
de forlater byttet når de hører et hyl