Herr & fru Hansen
Tekst: Tomas Drefvelin


Herr og fru Hansen
bodde rett ved en frodig eng
de fikk aldri noen barn og
de delte aldri seng
selvom herr og fru Hansen
var gift i så mange år
men det er noe i dette
de ferreste av oss forstår

Herr og fru Hansen
holdt det skjult for hele verden
de var begge nekrofile
de lå der i hver sin seng
og ventet på at den andre
skulle stedes til den evige hvile

Herr og fru Hansen
et stillferdig gammelt par
de voksne hilste med smil
og ungene holdt for narr

Herr og fru Hansen
de glemte et levende lys
på bordet i huset ved den frodige engen
det tok fyr i en duk og
huset det brant ned
og de døde begge to i sengen

Herr og fru Hansen
var aldri noen til bry
de ble lagt i jorden
ved engen uten å kny
men det de aldri fortalte hverandre
og for oss kan det virke rart
var at de begge helst ville være
den passive part

Herr og fru Hansen
er ferdige med sine liv
nå ligger de i graven og venter
på hverandres initiativ